Å spise marsipan i sofaen i stedet for å sitte på lesesalen
Å høre på wimp top 20 med en viss ironisk distanse
Å våkne på natta med to katter i ansiktet
Å sitte i kantina i mange timer uten å gjøre noe
Å ligge i senga og snakke lenge og late som om man sover når noen banker på
Å spise frokost i vinduskarmen mens man suger til seg hver eneste solstråle fordi det er vår
Å ha sesongavslutning til langt på natt selv om det er mandag og naboene vil sove
Å spille brettspill og drikke kaffe selv om alle andre er ute for å feire nasjonaldagen vår
Å sykle rundt i den lille byen hvor det tar maks en halv time å komme seg dit man vil
Allikevel er det ikke bare godt å tenke på at jeg, om to uker og to dager, er på vei hjem igjen. Tre måneder er så innmari lite når man vil studere masse, bli kjent i en helt ny og veldig stor by, bli enda bedre kjent med alle man nettopp har fått vite navnet til og som virker veldig hyggelige men som også skal hjem snart og de skal hjem i motsatt retning. Vi sier jo "selvsagt skal dere komme til Norge! Det er et kjempefint land og hvis dere sparer masse penger (...) så kan dere få sett veldig mye fint", men det er ikke alltid det blir slik, og selv om de sier "selvsagt skal dere komme til mitt land! Det er et kjempefint land og hvis dere sparer masse penger (...) så kan dere få sett veldig mye fint", er det ikke alltid det blir slik heller.
Men det er fremdeles hele to uker og to dager til vi trenger å tenke mer på det.
